Hopp til innhold

Vi spurte ChatGPT 40 ganger hvem vi burde bruke. Dette er hva den så på

28. oktober 2026

Vi spurte ChatGPT 40 ganger: 4,4 bedrifter nevnt per svar, 158 ulike nettsteder brukt som kilde, 0 kilder fra Google og Facebook

28. oktober 2026 stilte vi ChatGPT det samme spørsmålet som en kunde ville skrevet, «Hvem bør jeg bruke til rørlegger i Drammen?», og gjorde det 40 ganger med 20 bransjer i 34 byer og tettsteder, fra Oslo og Bergen til Florø og Mo i Rana. Vi brukte samme modell og nettsøk som ligger bak KI-testen vår, lagret hvert svar og hver kilde, og talte etterpå.

Navnene på bedriftene som ble anbefalt holder vi for oss selv, det er ikke poenget her. Det som er interessant er hvor ChatGPT henter svaret fra, for det er der du kan gjøre noe.

Hvor mange bedrifter anbefaler ChatGPT?

I snitt fire til fem per spørsmål, det meste var sju. Det betyr at i en by med tretti rørleggere er det de fire eller fem som kunden får høre om, og resten finnes ikke i det svaret, uansett hvor gode de er.

Søylediagram: antall anbefalte bedrifter per svar. 14 svar nevnte 5 bedrifter, 13 svar nevnte 4, 3 svar nevnte ingen

Det var nesten ingen forskjell på store og små steder. Byene fikk 4,5 navn i snitt og de mindre stedene 4,2, så det er ikke slik at du slipper unna fordi du holder til et sted med få konkurrenter.

I tre av de 40 svarene fikk vi ingen navn i det hele tatt. Det gjaldt snekker i Oslo, advokat i Bergen og hudpleie i Elverum, og der svarte ChatGPT med et spørsmål tilbake: hva slags jobb er det, hva slags sak, hva slags behandling. Det er verdt å merke seg, for kunden som svarer «kjøkken» eller «arbeidsrett» får da navnene til de som skriver tydelig at de gjør akkurat det.

Hvilke kilder bruker ChatGPT?

De 40 svarene viste til 230 kilder fordelt på 158 ulike nettsteder, altså rundt seks per svar. De som gikk igjen oftest var Mittanbud, Forbrukerrådet, Sjekkscore og Direktoratet for byggkvalitet (registeret for sentral godkjenning), fulgt av Gule Sider og Proff.

Stolpediagram: nettstedene ChatGPT brukte oftest som kilde. DiBK 9, Mittanbud 8, Forbrukerrådet 8, Sjekkscore 7, Gule Sider 4, Proff 4, Google, Facebook og Instagram 0

Det som ikke var med i én eneste kilde, var Google-profiler, Google Maps, Facebook og Instagram. Google ble nevnt i teksten i 11 av svarene, som oftest som råd om at kunden selv kan sjekke omtaler der, men ChatGPT hentet ikke informasjonen sin derfra.

Det betyr ikke at Google-profilen er uviktig, den er fortsatt det kunden ser når de søker på Google. Men når kunden spør ChatGPT, er det andre steder som teller, og en bedrift som bare finnes på Facebook og i Google Maps er nesten usynlig der.

Har det noe å si at du har egen nettside?

Ja, og det var det tydeligste funnet. Rundt fire av ti bedrifter som ble anbefalt hadde sin egen nettside med blant kildene, det var den siden ChatGPT leste for å finne ut hva de gjør, hvor de holder til og hvorfor de var verdt å nevne.

For resten måtte ChatGPT bygge anbefalingen på det andre skrev om dem, i kataloger, anbudstjenester og registre. Det går an å komme med på den måten, men da er det katalogen som bestemmer hva som står om deg, og ofte står det lite.

Bare 6 av de 40 svarene nevnte ordet nettside eller hjemmeside, så kunden får sjelden vite at ChatGPT har lest siden din, men det er der mye av svaret kommer fra.

En av sidene som ble brukt som kilde var laget med et KI-verktøy og lå fortsatt på en gratis testadresse. Den kom med likevel, fordi den sa tydelig hva bedriften gjorde og hvor, så det er innholdet ChatGPT leser og designet ser den knapt.

Hva ser ChatGPT etter når den velger?

Vi ba også om rådene ChatGPT ga kunden om hvordan man velger, og de var påfallende like på tvers av bransjer:

Stolpediagram: hva ChatGPT ber kunden sjekke. Pris og tilbud 39 av 40 svar, anmeldelser 30, godkjenning og register 21, forsikring 16, garanti 13, nettside 6
  • 39 av 40 svar handlet om pris og tilbud: be om skriftlig pris, sammenlign to eller tre.
  • 30 av 40 nevnte anmeldelser eller omtaler.
  • 21 av 40 nevnte godkjenning, autorisasjon eller register, som sentral godkjenning for håndverkere og Elvirksomhetsregisteret for elektrikere.
  • 16 nevnte forsikring og 13 garanti, og referanser fra tilsvarende jobber kom opp igjen og igjen.

Det er de samme tingene kunden blir bedt om å sjekke, så en bedrift som har prisnivå, godkjenninger, forsikring og eksempler på jobber liggende ute på sin egen side svarer på spørsmålene før de er stilt. ChatGPT trekker gjerne frem den bedriften, siden den har noe konkret å vise til.

Hva bør en liten bedrift gjøre?

Ut fra det vi så er det fire ting som går igjen hos de som kom med:

  • En egen nettside som sier det enkle tydelig: hva dere gjør, hvor dere jobber, og en side per tjeneste. «Våtrom i Drammen og Lier» gir ChatGPT mye mer å gå på enn «rørleggertjenester».
  • Godkjenninger og registreringer der de skal være, og lenket fra din egen side. Sentral godkjenning, Elvirksomhetsregisteret, bransjeforbund, det ChatGPT faktisk sjekker.
  • Riktig og lik informasjon i katalogene den bruker, Gule Sider, Proff og Mittanbud, med samme navn, adresse og telefon som på nettsiden.
  • Pris, garanti og eksempler synlig. Et prisnivå eller en fastpris på de vanligste jobbene gjør at både kunden og ChatGPT har noe å holde seg til.

Hvor sikre er tallene?

Dette er ett øyeblikksbilde fra én dag. Vi brukte samme modell og nettsøk som ChatGPT bruker, men gjennom OpenAI sitt API i stedet for appen, og svarene varierer litt fra gang til gang og fra person til person. 40 spørsmål er nok til å se et mønster, ikke til å gi eksakte prosenter, og vi talte egne nettsider ved å sammenligne bedriftsnavn med nettadressene i kildene, så «fire av ti» er et rundt tall.

Mønsteret var likevel tydelig nok til at vi tør å si det rett ut, de bedriftene ChatGPT anbefaler er stort sett de den finner noe konkret å lese om, på egen side eller i katalogene den stoler på.

Vil du se hva ChatGPT svarer i din bransje og din by, og om dere er med, kan du ta KI-testen gratis. Den tar et halvt minutt. Lurer du på forskjellen på vanlig SEO og synlighet i KI-søk, har vi skrevet om det i SEO er ikke nok lenger: GEO og AEO forklart.